Canada, Alpene, Norge? Jo Norge i år har vært fantastisk, og hatt mange vakre dager i dyp, dyp pudder. I Alpene kan det dundre ned en meter på et døgn, men da har du superflaks. Canada er dette ikke uvanlig, vi fikk prøve ut dette i Canada i fjor. Men Japan er Japan å her får man en mye mere helhetlig opplevelse. Samt akkumulert 20 meter snø i sesongen
For det første var vi 8 fantastiske gutter på tur, mye livsglede og bare enighet oss i mellom. Og forståelsen at vi ikke måtte oppleve det samme selv om vi stort sett gjorde det på sightseeingen. 8 stykker på ski sammen er en umulighet så vi delte oss naturlig dag for dag. Utenom dagen med guide
Japan har nok verden mest hyggeligste folk. Høflige , glade og spredde glede til oss som bare det. Jeg ble bare helt forelsket i dette folket. Og damene er vakre og elegante! Tenkte å skrive om besøket i sør senere, og de første 6 dagene da vi var på tradisjonell sightseeing.
Vi valgte å lande i Tokyo og ta nattoget til Niseko og Hokaido (etter 6 dager sightseeing) som øya heter. Dette er ikke et lyntog (shinkansen) men frem kom vi etter 14 timer. Problemet fra Tokyo er at taxi ikke tar ski, og andre muligheter fant vi ikke, så bo nært jernbanen er rådet! Eller fly til Sapporo, men også da må du bo nært jernbanen/flyplassen om du har ski. Det går greit å leie pudderplanker men det har kun 1-2 av hver så bestill før du drar ned. Også greit å få boplass dagen før, vi valgte leilighet med lav standard for ca 350,- pr prs for natten. Det ble mye bæring av utstyr til jernbanen. I Niseko hadde det takstativ på taxiene så det gikk greit
Niseko virket som Canada egentlig, som å komme til Nelson igjen. Liten idyllisk by. Fjellet kunne også virke som Canadas mange lavfjell men mere skrinn skog og metervis med snø. Niseko har 4 anlegg som kan henge sammen om toppheisene er åpne, og det skjer sånn 2.hver dag, iallfall mens vi var der. Men det er mye folk i bakkene som søker det samme som oss så det blir oppkjørt i løpet av en lang dag nært anlegget. Men her snør det altså så godt som alltid så det kommer lett 50 cm i løpet av natten
Vi kjørte kveldski første kvelden og det var en opplevelse. Her er vist verdens beste flombelysning. Du kan kjøre offpiste 2-300 meter utenfor løypene og i skogen med god sikt. Utrolig facinerende! Og pudder til pungen.
Dag to brukte vi på å bli kjent i anlegget og fant mye bra men ikke før vi fant ut at vi går i ”striktly forbidden area” ble det magisk. Her var det 45-50 grader bratt men vi måtte bli kjent med snøen, og den slapp aldri. Og her er det spesielle med Japan. Snøen er fjærlett 90 cm, men den er «klissete» og drar ”aldri” ut i skred. Så mitt mest magiske øyeblikk var den bratte siden, med tilhørende 10 meter dropp. Denne følelsen her ubeskrivelig, som å fly bokstavelig talt. Kjøp Atlas Riders guide med en gang du kommer,her er oversikt over portene/gate 1-7 og turene derifra. Fant den kun på Inski
Det er mange Japanere i bakken, men relativt få på offpiste. Mange 100 går på skiskole, og militære trener i bakken. Alle i like dresser,luer,briller og ski. De lå som strødd nedover bakkene, veldig morsomt syn. For Australiensere er dette deres alper, som Europeisk alpene er for oss skandinaver. Så utenfor løypene var det flest fra Australia. Og som japanerne har de fleste Austarlienere snowboard, som gjør mange områder utilgjengelige for dem. Mange av turene har lang utmars men helt greit på ski som gir oss stor fordel
Dag to leide vi guide til 600,- pr prs. inkl heiskort. Med 8 gutter gikk det litt sent, men det gjorde ingenting. Vi fikk urørt så det holdt. Men jeg var skeptisk, når vi kom til toppen og dundret ned en 35* helling med 50-70 cm pudder og 8 jublende gutter uten begrensninger fra guiden. Skredfaren var lav i følge han. Så fant han verdens vakreste li med 70-90 cm pudder. Med en deilig skavl, og 40* og 250 hm å det var bare å gønne på ut fra skavlen. Dette var sykt, uten tvil mitt høydepunkt på ski!
Dag tre dro vi til Moihwa som er et lite anlegg med to heiser. Fått tips av Kjersti om at dette var det beste, for her er ikke folk. Og det stemte. Her så vi ingen i bakken, jo der oppe var to. Og slik fortsatte det videre, fikk snøen helt for oss selv. Ikke de lengste hengene men korte 30-40 graders heng og mye dropp og hopp. Lekeland med andre ord!
Slik fortsatte det neste dagene. Men suget etter noe nytt ble stort, så igjen ”stritly forbidden area” som ikke er mer striktly enn at vaktene ikke orker å følge etter. Vi respekterte «avalance controlled area» som nok hadde gitt oss bråk. Men lovlydige japanere går ikke under tauene uansett. Her var det fantastisk mye, 600 hm med helt urørt i mange km2
Siste fristelses var et hopp foran en sopp (tre med mye snø på) som et filmteam hadde laget. Jeg hadde drømt om denne et par dager, og siste dagen skulle jeg ta den. 3-4 meter høy som trengte mye fart. Etter 2 forsøk med for lite fart, så gønnet jeg på, landet godt med skia pekende opp, og skutt ut på en andre siden. Full snøsprøyt og det tok 3-4 sekunder før jeg kjente snø under føttene igjen. Landingen var sånn passe men dette var det endelige høydepunktet. Nå kan vi dra hjem!
Så hvorfor Japan. Skrinn, bratt skog. Store, lange åpne heng. Det snør alltid, du kan finne områder fritt for folk og skredfaren er stort sett lav, en sjelden gang middels. (de har bare tre graderinger) Sats på å være tidlig oppe om du satser på de 7 portene (gate) som slipper deg ut i områder og baksider men som kontrolleres med vakter.
Og som skrevet det er utrolig høflige, og gjør alt for at du skal trives. Og ordner for deg. De børster setene hele dagen, ønsker deg velkommen på hver tur, også når du går av. Her hadde Hemsedal noe å lære! God mat i anlegget, men dårlig afterski. De var det mange av. Men vi 8 guttene klarte å skape stemning.
Klikk på hvert bilde for større.
Vår fantastiske fotograf Erik Erlandsen sine bilder
Forarbeid før Japanturen 2010 Både sør og nord
tommy multisport 