Monthly Archives: august 2006

Birkebeinerrittet og alle mine uhell!!


Uheldig igjen altså. Jeg tror likevell ikke på uflaks. Jeg tror at ens valg setter også veien en går. Det som skjer underveis skjer fordi man tok dårlige eller gode valg. Dvs at jeg nå må sette meg å tenke hva som går galt flere ganger i løpet av denne sesongen for uheldig har jeg vært alt for ofte når gode resultat er på vei..

 

Men dagen var likevel veldig fin og startet perfekt. Magne var sjåfør inn til Rena. I baksetet satt Gry og Ragnhild å kaklet og ennå var ikke klokka passert 6 om morgenen. Frokosten tok i vi i bilen. På Rena hadde vi god tid til å slappe av, prate med venner og folk, kjenne på stemningen, å ordne alt som skulle ordnes. For dette er en folkefest, der alle prater med alle og alle smiler.

 

Fikk veldig god oppvarming på 30 minutter og var veldig fin i bena selv om jeg viste at det var veldig mye trening etter lang sesong. De trengte hvile og det skulle de få etter denne siste konkurransen . Selv om jeg har noen ”uviktige ” igjen. Pulsen var litt høy men det bekymret meg ikke så mye da kroppen kjentes fin ut. Solen kom frem og himmelen ble blå, jeg havnet langt frem i feltet på start, alt var nå perfekt.

 

Starten gikk 9.50 og målet var Skramstatsetera på 27 minutter. Det måtte jeg hvis jeg hadde plan om 3.30 i mål. Et fornuftig mål med Norseman og sykdom som ennå ikke var helt restituert. Etter 3 km lå jeg helt fremt med en gruppe på 10 kjørevillige gutter som nok også ikke hadde helt rett seeding i forhold til årets form. Hadde mitt første år i fjor men med sykkel repprasjon underveis, brukte jeg lang tid. Perfekt, dette gikk fort ,jevnt og hadde ikke et eneste pulsslag over 175 som var planen (maks på 196) Skramstadsetera nådde jeg på 30 og det var bra, jeg hadde ikke brukt mer krefter enn nødvendig og kunna nå gi full gass, jeg var i gang og alt kjentes bra ut. Men så skjer det ned første ”vaskebrett” nedover bakke

 

Kjedet ryker, ok det ordner jeg fort, alt for fort. Jeg bøyer kjedekutteren. Prøver igjen men ender bare opp med kortere og kortere kjede. Måtte jeg bryte? Hvordan skal jeg komme meg herifra? Etter 19 minutter kommer to sløve og veldig lite hjelpsomme røde kors gutter å forteller at 2,5 km nede er det en service stasjon. Kommer meg dit og en litt sen servicemann setter på nytt kjede. Da er jeg i gang igjen og hadde ikke spist eller drukket mens dette styret skjedde.. Sykler den korte biten til trillestien der det alltid er kø, kø har jeg ikke tid til. Nå kaster jeg sykkelen på skuldra og løper over stokk og stein i beste multisportstil. Jeg hadde ”hvilt” i 25 minutter og skulle ta dette igjen. Dette gjaldt ikke de 200 andre jeg passerte, og virket nok som en villmann, tilropene bar preg av noe slikt, var veldig kult!

 

Men jeg måtte spise, og tok en bit av en bar, en bit som etter 5 minutter fortsatt var der. Helte i meg en gel som gled mye enklere ned, 300kcal i en smell gjorde susen, jeg var nå inni det igjen.  Prøve å finne rytmen men det var umulig. Rundt meg hadde jeg de siste i min gruppe og de fra gruppene etter som har 4.10 eller dårligere tid som mål. Alle her er mer interessert i å ligge bak andre en å hjelpe til i et kjede. Prøvde å danne en gruppe og kjede men endte med å kjøre fra de, prøve igjen med samme resultat. Ok dette tar jeg alene og får en kjempetreningsøkt. Alene siste 60 km Været var perfekt, løya meget bra, mange som heiet og jeg kjørte forbi ufattelig mye folk. Jo dette var vaktisk veldig motiverende treningsøkt!! Hadde det veldig gøy og smilte nok mer enn de fleste i motsetning på Norseman. 

 

Men så kom kjedet i klem antagelig fordi det var for langt. Måtte av sykkelen igjen og bestemte meg nå for å gi brikken min til neste funksjonær i tilfelle jeg ikke kom i mål og ville ikke ha denne tiden registrert. Da blir seedingen neste år ennå dårligere. Siste bakken var unnagjort og nå de dødskule nedoverbakkene, helt herlig. Koste meg i 80 km/t på asfalten og de tekniske elementene i skogen. Helt herlig og dødskult. Ble mye <høyre> roping, og noen ganger skriking men takket høflig for hjelpen. Går egentlig ganske enkelt å komme forbi folk, og det ble en del hundre passeringer. Men snart er det slutt, synes faktisk det var litt dumt for dette var deilig og tiden bare fløy av gårde. De 91 km gikk fryktelig fort. Det som var ekstra gøy er at klokka på komputeren stopper når hjulet står stille og den viste 3.28. Veldig bra tid men med en pause¨underveis. Men også helt alene som måtte fange all luft

 

I mål møtte jeg Magne etter hvert, og kunne fortelle at Gry lå Ann til 3.52. Helt super men en litt sliten Gry kom seg på akkurat over 4. Flemming og Sindre kom på 3.06 og 3.09. Veldig bra. Ragnhild akkurat over og Birgit akkurat under 4 timer. Alle var nok fornøyde til og med  Jeg! Da blir det hjem til Oslo å feire med Rita og Fredrik med stand upp festival og en øl, kanskje flere

Mere på www.frikransen.com/multisport

1 kommentar

Filed under konkuranser

Helvetesuka er over

Norrøna med Reto, Benita, Bård og Are Bilde: arwm2006

Salomon med Anders, Lene, Håvard og Gaute Bilde: arwm2006


Team Lundhags fra Sverige med de syv søstre på Helgelandkysten i bakgrunnen. Bilde:Petter Sundstrøm/arwm2006

Iallefall for noen. VM i multisport fikk en spennende avslutning der Nike Powerblast fra USA ble seieren med 122 timer og 22 minutter og kun få timer med søvn. Nummer to ble Team Finland og Lundhags imponerte stort med 3 plassen. Det var veldig jevn opp fra kajakken i natt etter 16 timer på storhavet, en natt som forøvrig var skyfri, vakker men veldig kald! Nike gruste konkurentene i løpet av siste 5 etapper etter at de valgte å sove 4 timer, noe ikke Team Finland gjorde. En feil sistnevnte lag angrer på i ettertid.Søvn ble her viktigere enn det å bevege seg. Utrolig imponerende

Undervies på sine 31 poster som man selv må orientere seg til. Har de beveget seg 800 km med rulleskøyter, montain bike, løpesko, hikingsko, stegjern og mye annet. De har beveget sg fra Hemavan i Sverige til kysten av Helgeland. De har vært over fjell, over bre, ned i elver, i grotter, på havet, på veier og skogen. En tur svært få skjønner rekkevidden av. Dette er en prestasjon ingen annen konkuranse kan måle seg med!! bare det å fullføre

Dette er en konkuranse der alt må stemme. Alle fire på laget må ha en optimal uke men laget må ha et samarbeid bedre en det beste fotballlag. Her hjelper det ikke med en "god målskårer" men man må ta alle midler til hjelp for å få laget raskest mulig frem. Man bruker mye tau og strikk seg imellom, motivasjon av hverandre. Hjelpe hverandre med matintak, klær og utstyr og ikke minst kombinasjonen, psyke, taktikk og kropp må være perfekt. For alle vil bli tomme, alle vil ha håpløse timer, alle vil tro at dette ikke går! Men forhåpentligvis ikke på samme tidspunkt.

 

Der ute har vi fortsatt to norske lag som nok vil bruke 10-15 timer til. Vi er stolte over dere Norrøna og Salomon for dere gjør en prestasjon ikke mere en en håndfull mennesker i Norge kunne ha gjort etter dere! Dere er med på å dra denne idretten opp i Norge, for ingen idrett er mere spetakulær, variert og tøff! Vi gleder oss til å høre historier og bilder. Krysser fingre og alt for at dere fullfører og med helsa i behold. Lykke til der ute, vi skal tenke på dere i natt!

 

Mere om multisport på vår lagside http://www.frikransen.com/multisport

Arrangøren sin side og live http://www.arwc2006.com/live/index.php

Legg igjen en kommentar

Filed under Ukategorisert

Birkebeinerittet

Siste bilde av min gamle Giant som før carbonramma knakk under konkuranse!! Fra årets Vintertriathlon på Beitostølen

Da blir det en tur over Rudfjellet i år også. Løypa er vist lagt litt om og har mistet en rask nedoverkjøring og blitt 2 km lengere, altså 91km.

Bestemte oss for noen dager siden og kjøpte biletter til under innkjøpspris på birkenforumet. Fikk noen intervaller på mountaibike sykkelen denne uka og langtur i går til Dammkjærn med Gry, Raghnild, Sindre og Birgit. Godt var det for det var skikkelig møkkavær og da er det godt med selskap.

Sesongen har vært bra og variert men ikke så mye på terrengsykkelen i det siste, men regner med å komme ned mot 3.30 men da sesongen er "over" for min del, så har ikke seriøsiteten siste ukene vært bra. Hadde et godt krepselag i går kveld,det ble sendt og godt med vin. Ikke akkurat god oppladning men utrolig trivelig var det. Kreps vi forøvrig hadde krepset selv natten førKrepsing  anbefalles for det var moro. Fikk selv ca 6 liter med kreps.

Føler meg likevell ikke helt resituert etter Norseman og sykdommen men regner med at alt ordne seg denne uka. Satser heller på overskudd enn å toppe formen. Tar vel en langintervall på tirsdag, langtur onsdag og kort-økter resten av dagene.

www.frikransen.com/multisport

 

Legg igjen en kommentar

Filed under konkuranser

Ingeting er så galt at det ikke er godt for noe

Ja så blir det ikke noe NM på meg men heller full satsing på Øyafestivalen,ingenting er vel bedre erstatning enn det. Kroppen er fortsatt småsyk og jeg er sliten. I går klarte jeg til og med å spise en veps, som stakk meg i halsen på veien ned, ble vel ikke akkuarat bedre humør og form av det.

Neste blir da Birken eller tripp,trapp triathlon i Stavanger, og Hemsedal ACG challenge 2 september men for meg er sesongen over nå, og skal jeg lene meg litt mere tilbake og nyte resten av livet. Har ikke fått klatret alt for mye i år, og nesten glemt hvordan øl smaker. Jo,blir vel noen bonger på Øya.

Ses der da!!

4 kommentarer

Filed under Utstyrs tips

Dagen derpå



Eller rettere sagt ,dagen deretter igjen. Det går litt surr i dagene etter slike lange konkuranser. Hva skjedde egentlig i helgen? Slikt tenker jeg mye på etter konkuransene, hva gikk bra og hva gikk mindre bra.

Denne gangen startet jeg nok med en kropp som ennå ikke var restituert etter sykdom selv om et testløp forrige helg gikk bra. Hvilepuls før konkuransen var høy selv om jeg ikke testet den bra nok. Nesen tett og halsen litt øm, også det at knutene ikke var løst opp tross en del massasje er vel ikke et godt tegn på oprimal restitusjon heller.

Hvorfor våkner kroppen sagte likevel? Jeg tror nok min erfaring med veldig lange konkuranser og det at jeg er veldig god å på presse meg tross at det føles skikkelig jævlig er saken. Jeg spiste ofte og lite hver gang, drakk veldig jevn og som planlagt. To bimelim og et bomelom besøk bekrefter det. Det er slik at unasett hvor mya man spiser og drikker så klarer ikke kroppen utnytte alt, og optaket er jevn.

I tilegg når noen prosesser jobber hardt pga en syk kropp er det noen prosesser som ikke for jobbet hardt nok, det gjør også at man har mere reserver mot slutten. Jeg hadde med andre ord bra med energi til å fullføre i ok stil tross skikkelig drittstart sammenlignet med konkurentene rundt meg

Jo tror jeg gjorde alt riktig i forhold til dagen. Må være litt fornøyd da likevell??

Formen i dag er litt sånn dagen etter også. Litt fyllesyk. I går var urinen helt svart, i dag er den bedre. Man spiser og drikker hele tiden. I går var alt vanskelig, bare det å få handlet blir en konsentrasjonsprøve. Lange setninger blir vanskelige og kroppen er veldig tam. Bena føles ganske fine i dag, og lysten på en rolig økt er overhengegende, blir nok en sykkeltur til Sognsvann for å svømme.

Da er det NM triathlon til helga om testløp på onsdag er bra, samt hvilepulsen kommer seg under 40. Hvis ikke blir det full satsing på Øyafestivalen!!

Legg igjen en kommentar

Filed under Utstyrs tips

Verdens hardeste idretts arrangemang. Oppsumering fra Norseman

Arrangørne påstår det, og i dag er det sikkert mange som støtter den utalelsen. At det er en av de mest spektakulære er vel liten tvil om!

Men da var altså min Ironman premiære og Norseman extreme triathlon over og sitter med en ganske offensiv følelse at dette er noe jeg har lyst å trene for til neste år. Ikke fordi det gikk så bra, men fordi jeg har tro på en mye bedre tid neste år,og det skal jeg bevise!!

Som tidligere skrevet var jeg veldig i tvil på form, men ganske offensiv da jeg la meg i soveposen kl 20 på fredagskvelden. Noen muskelknuter i lårene og en litt tett nese og tørr hals var noen tegn jeg ville overse. Kl 2.30 voknet jeg ialfall og veldig opplagt og var skikkelig klar og veldig utolmodig! God og fin frokost, akkurat passe stor

Steminingen på båten var veldig avslappet og fin i gjengen,en spesiel opplevelse kl 4 på natten. Sist vi var oppe på denne tiden sammen, var nok svømming ikke å anbefalle. Hoppet ut i vannet fra båten var veldig behagelig men nå begynte pulsen å gå, veldig! Starskuddet gikk og jeg fant rytmen kjempefort, yess dette er dagen! Nå skal jeg imponere alle!! etter ca 30 minutter så jeg meg bak og der var det mange, samtidig så jeg på pulsklokka som viste 165, hmm..det har jeg aldri hatt på en langs svømmeøkt før. etter 15 nye minutter kjente jeg at noe ikke var helt bra, jeg kjente antydninger til synkende blodsukker.Ble også frykktelig tørst etterhvert. Svømte inn til land for å roe litt, prøvde igjen, følelsen ble værre, svømte inn til land igjen og startet igjen, ble nesten litt redd. Hva er dette? Ok jeg hadde bare siste 400 igjen og kjente meg noe småfull når jeg kom opp. Tok god tid med å spise og drikke godt før jeg dro på sykkel. Da hadde det gått 1.35.

Følelsen av å være på sykkel var ok, men noen dro godt fra meg men jeg ønsket ikke å stresse,det er god tid. Ting gikk skikkelig opp for meg allerede i første kneika, jeg var ikke pigg, følte meg neste litt småsyk og svimmel. En indre banning kom og tankene fra Karlstad i fjord og Deep forrest i år kom frem, må jeg bryte nå også, hva med min support Terje. Tenk så skuffet! Og Gry ville også bli lei seg, er jeg pluttselig blitt han som bryter? Ok prøve litt till, det gikk litt bedre. Men fortsatt veldig bekymret, jeg kan jo ikke ha det slikt i 14 timer til!! Men der så jeg Hege og Terje oppe ved fossen, og jeg slenger en kommentar om at ny målsttning er kun å fullføre. Det hjalp en del, jeg hadde nå ny fokus og det fungerte veldig bra kjente jeg etterhvert Blir jeg syk eller er overtrent så gjør det ingenting, jeg skal ingeting etter dette av betydning. Jeg skal ha skjorta. Der møtte jeg Gry også. Hun hadde svømt bra, men det var så vitt jeg gled innpå. Men da har hun en bra dag, supert. Viste seg i ettertid at hun ikke syklet så bra men jeg veldig dårlig bare. Fortsettelsen videre på fjell to og tre var den samme,tungt!! men spiste veldig bra og drakk ennå mere. I fjerde bakke kom en følelse jeg hadde i Karlstad i fjor, magekramper, nei!! En følelse jeg ikke kan forklare annet en kramper i diafragma, altså muskler rundt brytskassa som hjelper å heve å senke ribben. Men dette ble bare værre og værre. 3 ganger måtte jeg av sykkelen å strekke når jeg ikke fikk til å puste ordentlig, vondt og jeg hyperventlierer. Værst ble det opp Imingfjell og nå slapp det heller ikke i de roilige delene ned fjellet,det ble en skikkelig trilletur. Ja snart t2og løping,kansje det hjelper!!???

Men nei, Terje hadde funnet noen smertestillende som jeg tok. Ut på løpingen måtte jeg stoppe etter 30 sekunder å leggge meg ned å strekke og hvile. Etter 2 minutter gåing prøvde jeg igjen, samme resultat. Jeg tok to tabeletter til og etter ca 2 km kunne jeg småløpe men måttte tidvis stoppe. Likevell det ble bedre, og ved seks kjente jeg at jeg kunne øke!: Bra, dette går, jeg kan fullføre! Så var giret på, nesten i 3 gir nå og ved ca 13 km fløt det. Jeg så rygger og snek innpå. Terje roste meg og det hjalp skikkelig, nå går det faktisk bra. Slik forsatte det, og like før fjellet kom Terje i mot og var superfornøyd, han dro meg virkelig opp. Resultat var at jeg småløp opp en time og hadde bare på den tiden passert 5. Noen kommenterte i ettertid at jeg var den sprekeste de hadde sett opp der, godt å høre. Rask gange, videre med fortsatt veldig bra matinntak og drikkeinntak. Jeg var i fin flyt. Min venn Lars Erik lå dermodt i grøfta, heldigvis viste jeg ikke hvor ille det var da, men kort oppsumert kom han helt til toppen.Ingen kunne vist tro det da!! Jeg kom opp til platået og der løp jeg siste 3-4 km inn til 37,. brukte 3 sekunder å få på sekken som ventet, før jeg gikk opp stien til fjellet.

Hmm første gangen jeg er på fjelltur å blir forbigått av folk i dongeribukse og Remapose. Å løfte bena opp på steinene var veldig vanskelig, men etter siste oppstigning kom også det. Da begynte jeg å ta igjen folk der også. Raymond møtte jeg for andre gang, Adeleid også. Og der kan jeg til og med lese hva det står på toppen. Herregud, det er bare noen minutter til!!

Følelsen på toppen var veldig god og lettet. Terje var fornøy og jeg hadde tross alt avsluttet bra. Jeg var sliten selvfølgelig men ikke utmattet,mest lettet. Og jo bena er stive. Men her er vi altså, på Gaustadtoppen i solskinn og har nettopp fullført 3,8km svømming 180 km sykkel og 42 km løping og en del tusenmeter i høyde. 5000 og noe har jeg regnet ut. Distanser jeg aldri har hatt alene før på asfalt og sammenhengende. Jo er litt imponert av meg selv,men mest av alt stolt over at jeg klarte å forandre fokus og likevell gjenomføre og med ok humør! Var nok langt i fra den triveligste gutten i løypa og virket vist veldig inbitt ifølge andre, måtte ta meg skikkelig sammen i akkurat 16 timer. Da vet jeg det, jeg kan slite i 16 sammenhengende timer, godt å vite til neste år, da skal jeg ikke til Kenya å blir syk først, det henger lenge i. Må ogås få sjekket hva dette krampegreiene er, noe som har samme erfaring?

Likevell skuffet, ikke over over resultatet. Det ble uviktig og fikk heldigvis aldri informasjon om noen tider i det hele tatt. Men kommentaren til Adeleide om at hun koste seg skikkelig over vidda. Jeg elsker jo slike ting, men klarte ikke å kose meg et eneste sekund. Fy så fint det egentlig var, flott vær, glade og ivrige mennesker nesten hele løypa, godt arrangemang og ikke minst helt sykt vakker natur med spektakulære Måbødalen, vidda med sine synlige breer, og synet av Gaustatoppen når man løp, og ikke minst utsikten når man nådde toppen!! Jo dette er nok verdens mest spektakulære konkuranse  spør du meg,men vet du om noe bedre?. Jeg gir mye for gode tips!!

Takk arrangør for et kjempeoppleg, suporter og publikum for å hjelpe meg og alle andre bortover. Alle andre deltagere for et veldig godt humør og ikke minst Terje, du gjorde en kjempeinnsats. Alt fungerte, og uten deg hadde det kansje vært mørkt før jeg nådde toppen. Håper du hadde en flott helg selv om man blir veldig egoistisk av dette…

 

mere på www.nxtri.com og vår side www.frikransen.com/multisport

3 kommentarer

Filed under konkuranser

Siste forberedelser før Norseman Extreme triathlon


Siste svømmeøkt er gjort og det føltes egentlig veldig bra. 1500m på 32 min med puls rundt 125-130. Bena har fortsatt en del knuter som jeg jobbber litt lett med, men føles greit. Også hatt litt sykkel på morgenen, da jeg hadde spinningtime, føltes veldig bra det å!!

Men som alltid før slike store viktige konkuranser går man hele tiden å føler på kroppen. Har jeg litt vondt i halsen, er jeg tett i nesen, er det tungt i bena, kjennes trappen like lett å gå opp som sist osv… Har fått massert noe i dag men ikke tatt det for hardt

Hadde support møte i går, men planen er ikke helt spikret. Ble mest prat om andre konkuranser og deilige ferieturer. Vi får god tid til plan på fredag da vi drar tidlig. Været er meldt veldig bra, det er 20 grader i Eidfjord og meldt bris. Perfekte forhold med andre ord!

Sykkelen er i perfekt stand, kjøpte nye dekk i dag så nå er hjulsettet veldig bra! Maxim bar, gel og pulver er kjøpt. Blir nok en del av det i tilegg til noe fast føde som energikake, grovbrød, laks og egg. En oppskrift som har fungert alltid.

Da gjenstå kun pakkingen, sykkelvasken, reisa og planlegge med supporten. Fy som jeg gleder meg!! og gruer meg også veldig

1 kommentar

Filed under Utstyrs tips