Med gråten i halsen. Fjørå og Indre storfjord

Noen inntrykk er så unike og sterke at man kjenner man har lyst til å rope høyt samtidig som man får en tåre i øyekroken. Siste helg hadde en slik dag der jeg skjønte, at jeg akkurat i dag er verdens heldigste og lykkeligste gutt!

Jeg er heldig fordi jeg har en kropp som gjør at jeg kan få oppleve og gjøre akkurat det jeg vil. Men jeg er også smart og god å planlegge samt utnytte mulighetene. Yr og Storm er jeg på hver dag, min erfaring er at været blir bedre enn prognosene viser, og at YR har vært den som kommer nærmest. Dagsvarslene har truffet bra! Meldingene så bra ut!

Vinteren nærmer jo seg så jeg måtte hjem til Trøndelag for å hente vinterhjul. En fin mulighet å være noen dager med familien. Noen meget fine stiturer i Verdal fikk jeg også, og truffet noen gamle venner som har gjort en meget god jobb med bygging av stier. Vestlandet lå an til å få en superhelg, så når min bror og familien hans bor på Stranda så var det bare å sette nesa dit, nå skal Fjørå oppleves! Kanskje fjellene som har Norges mest myte belagte sykkelstier, for jeg tror ikke alt for mange har vært her der det ligger «in the middle of nowwhere!»

Som alltid er det mange som sier de har lyst å være med, men når man kommer til at man må bestemme seg så trekker de seg.  Jeg lar ikke slik irritasjon ødelegge men det er bare å reise. Jeg må bare godta at det er mye prat.

Denne helgas 4 turer ble gjort alene, så knapt mennesker på turene, ingen syklister og knapt hjulspor. Jeg fikk turer både nord, sør, vest og øst for Indre Storfjord. Kult å oppleve alle varianter! Jeg begynte med Ansokfjellet som kansje hadde mest flyt og ligger fantastisk til med utsikt alle veier av fjorden. Tur to ble til Roaldhorn over Stranda sentrum. Her er stiene sånn passe, men potensialet med et par dugnader er enormt bra! Det ble en kveldstur til Liavarden som ligger helt parallelt med Geirangerfjorden, en kort tur på en rygg som gir fantastisk utsikt, 3-4 crux ødelegger noe av flyten men nedre del var helt vidunderlig. Selve STOR opplevelsen ble turen til Mefjellet ved selve Fjørå. Et super idyllisk sted med ca 150 innbyggere. Med kun en bil så syklet jeg opp de første 800 høydemeterene, og trillet de siste 300 opp til selve Mefjellet. Her var det bare å kaste skjorta, det var strålende solskinn, totale vindstille, fantastiske høstfarger, snø på de høyeste fjellene, tørt, stille og vakkert som jeg sjelden har sett det! På toppen satt jeg fortsatt lettkledd, nøt utsikten å kjente at følelsene bare bobler ved bruken av alle sanser. Å være alene forsterker ofte slike opplevelser, man vet at dette er unikt.

Turen ned ga flyt, bratt bremsing, noe knot før flyt igjen. Siste 500 var de beste sammenhengende selv om selve Mefjellet også var nydelig. Man sykler ikke rett ned men følger en rygg vestover så turen er utfordrende og nokså lang. Noe vanskelig å finne tidvis men en fin guide skrevet av Avdøde Håvard Melbø som døde i et snøskred på Ystehornet. Du har gitt mange fantastiske opplevelser som dette.

Så sitter man i bilen, er høy som man kan bli og bilturen hjem er noe uvirkelig. Mandagen da kommer som et sjokk når man er tilbake til virkeligheten. Kroppen smiler fortsatt når jeg er på vei inn i en ny superhelg med ski i Jotunheimen og stisykling i solrike stier i Hemsedal. La helgen og nye opplevelser og hyl komme!

Advertisements

1 kommentar

Filed under Stitur tips

One response to “Med gråten i halsen. Fjørå og Indre storfjord

  1. Tilbaketråkk: Sommerens roadtrip | tommy multisport

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s