Må nok komme ut av skapet,jeg er avhengi

Tanken slo meg i forrigårs i Moiwa. Hva er det egentlig vi driver med, folk må jo tro vi er spenna gærne. Ja kanskje vi er det, men i såfall så lever vi ut galskapen sammen og på en positiv måte.

Det å dra ut i en skog med det mål for øye å finne løs snø. Etter å ha blitt «advart» av de lokale at vi burde gjøre noe annet i dag enn å dra på ski, finn dere en Onsen (varm kilde) å ta dere en øl. Men neida, vi driter i det og optimisten Tommy overtaler bussjåføren og gjenget. Og riktig som i fjor der ligger denne løse snøen skjult for «alle andre». Og dette er noe av det som vi bruker halve lønna, og halve tia på for å finne. 200-300 hm med meget god snø, lagt pent til rette mellom tette satt trær. Noe snø ligger pent stablet over steiner og trær å lager en perfekt ramme for litt luft under vingene. For så å måtte trevasjere 3/4 av tiden man fikk vertikalt. Men gleden er enorm, og gleden overgår forventningene. Det vil si at jubelen jomet i skogen,av nettopp lykke. Vi fikk en super hærlig dag, men selvsagt langt under snitte hva en god dag i Japan er. Hadde denne snøen ligget i Gummiskogen i Hemsedal,hadde det vært episk

Dagen i dag ble derimot slik vi reiser 35 timer for, bruker 30.000 og noen måneder på for å oppleve. 45* hellninger  og med skrinn skog, 90 cm pudder, puter,hopp,dropp og halvpipe. Og det som er spessielt er at denne snøen ikke drar ut som den i disse dager gjør i Troms og Nordvestlandet (les skred) Også i dag hadde ikke guider tro på noe, men denne lia ble den råeste i fjor. Vi gikk Fra bunnen Hannazon opp mot Jakcson og videre mot Mt. Annapuri. Heis hadde tatt oss et godt stykke opp, men i dag måtte vi bare røre oss noe mere samt at toppgaten var stengt.  På med fellene altså, å gå den opp først. Men det er vanskelig å finne når det snør 20 cm mens vi går. Vi gikk litt for mye til venstre men fant en syk bra side. Det vil også si den vi letet etter er der fortsatt, helt sporløst. Hærlig å vise bildet til guiden, som sa: wow, is that today?

Jo jeg er avhengig  Gleden av sporløst dyp pudder er en glede som er helt ubeskrivelig. Som jeg har skrevet før, det er det nærmeste å fly uten vinger eller skjerm  Å i tillegg å pushe grenser på utfordringer vi finner. Det er så ufattelig deilig, for meg selve livet. Tror kun en som lever å onder for sin «ekstremsport» skjønner dette, og vi deler slike dager sammen med andre adrenalinjunkis. På kveldene går denne rusede gjengen ut til middag, onsen eller tar en øl og stemningen er så høy som man kan få det. Jeg tror vi er et lykkeligere folk, og det må vi jo bare få tro vel? Fy jeg er så glad! Og gjenget er veldig fornøyd med sin guide, en liten trønder som ennå lettere forsvinner under snøen enn de fleste.

Fotograf Geir Egil Budsberg (trykk på bildene for større)

Advertisements

1 kommentar

Filed under Tanker om meg og deg

One response to “Må nok komme ut av skapet,jeg er avhengi

  1. Tilbaketråkk: Japan, pudder snøens mor! | tommy multisport

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s