race rapport fra Oslo city challenge og bilder

Racerapport av Tommy fra de 17 timene og 37 minuttene
Oslo City Challenge er over og to minutter etter målgang havner man i vakuum… dette var en fantastisk opplevelse egentlig. Ikke fordi det gikk så bra, for vi hadde håpet på bedre enn sjetteplass. Alle er glade, hormonene bobler, fine naturopplevelser og kroppen føles fin.
Underveis kan man vel lure på hvorfor man er med på en 18 timers mulitsportkonkurranse, men man har mange gode stunder underveis og ikke minst minnene etterpå. Eller kanskje kontrastene med total aktivitet og total passivitet dagen etter. Jeg ligger på sofane, 6 timer Tour de France på TV, laster musikk, skriver dette å hiver i med brus, sjokolade og pizza. Det hev jeg vel i meg i 18 timer siste døgn også, men da var lysten fraværende og behovet større
Alt gikk perfekt, ingen vondter, ustyrsfeil eller større orienteringsbom. Vi hadde full ro før konkurransen, men vi skulle absolutt trent mer sammen. Men slik er det vel hvert år. Vi hadde ikke konkurrert sammen før, men vi var ok samkjørte i det aller meste.
Vi møttes kvelden før for grilling i hagen og for å sjekke at alt utstyr var på plass så vi hadde godt tid til kart og taktikk når de ble delt ut kl 18 på Sognsvann fredagen. Etappene ble fordelt enkelt og vi bare ventet på at klokken skulle bli 20.30.
Starten går og vi drar ut prologen som er kanopadling for to, og alternativ øyhopping for de to andre. Jeg velger finner og briller mens Gry henger etter kanoen på rygg. Ok løsning, men neste år tar vi med tau foran også for jeg svømte fint ifra kanoen. Orienteringen går fint, også bekkeløpingen. Vi stresser ikke og roer pulsen. Vi ender ca 8 plass ca 4 min etter lederen.
Første etappe er orientering og elveforsering ned til Nydalen for Gry, Ole P og Øystein, en etappe de løser greit, taper ytterlige litt til teten. Morsomt å se de komme ut av tunnelen, tankene om dette er rent vann snek seg på noen ganger men, hva gjør det.
Ut på drømmeetappen for meg med rulleskøyter opp til Steinbruvann via nabolaget. Her var det bare å gi gass å kose seg. Øystein orienterte bra og ruta ble best tenkelig. Gry hektet seg på strikken min. Motivasjonen var veldig høy og intensiteten kanskje litt for høy for min del. Kom inn til 5. plass og rett ut på den lange syklingen etter å bytte Gry med Ole P.
Jeg trenger litt hjelp for å komme i gang men det går fort over. Etter jumaeringen og en fantastisk downhill sykling der jeg gikk på hodet med et deilig brak så var alle godt i gang. Nydelig løype, helt ukjent terreng og fine jevne stigninger. Veldig godt samarbeid der Ole P var sjefen. Nedkjøringa til Nittedal var grisekul og raskt inn siste 4 km til Åneby.
Igjen bytte med Gry og gjengen drar nå ut for nattorientering der de brukte 50 min. Vi har nå stabilisert oss på 6 plass og ca 50 min etter teten. Denne etappen gikk veldig bra uten en eneste bom. Grotten var mørk og kald, og vi sang ”nisser og dverger bygger i berget…”.
Siste utfordring før hvilen som viste seg bli den største var padlingen ned til Hellerudsletta. Viste ikke at det fantes en stor elv der og nå vet jeg hvorfor… Jeg, Gry og Ole P dro ut på etappen. Fin start også her men så pang, sandbanke. Nei er det en slik elv, dette har jeg og Gry padlet alt for mye av fra før i Tieto Enator Adventure, det i 6-8 timer i strekk. Det gjorde denne etappen litt mindre sjokkerende for meg og Gry men Ole P var overraskende tålmodig. Men det var bare å hoppe ut, dra båten av banken og fort finne rytmen igjen. Slike jobbet vi sikkert 50 ganger. Kanoen måtte løftes over et stort tre som blokkerte elva og det endte med at Ole P forsvant til bunns! Ole P lurte på om det kunne leve fisk her så ikke rart øynene hadde litt redsel i seg. Elva luktet ikke godt der den sirkler seg langs åkrer, ku-skit i elvebredden, sykler, bildekk og plasstoler i elva. Etappen ble en tålmodighetsprøve med en del banning, men vi jobbet hele veien tross frustrasjon og trøtthet. I en slik etappe er det lett å velge det behagelige framfor det motsatte. Brukte 4-5 minutter på feil stoppested også, lett å tro å lese kart feil mnår man er sliten og lei. Fantastisk å se starthusene for Raumerittet, vi var veldig klar for varm Real og en sovepose. Etappen tok lenger tid for alle lag, noe vi også regnet med, vi følte at vi hadde jobbet bra. Vårt humør var bra, men for våre kjære support ble det lang venting. Jeg spurte om det var morosomt å vær support og fikk til svar – spør en annen gang… Stakkar, det er kjedelig og slitsomt å vente inn laget sitt en timer senere enn planlagt når man er trøtt.
Vi sov i ca 2 timer, virket nok faktisk. Fin frokost med mer Real men også potetgull, sjokoladekake og cola. Så godt at dette kan godt bli en vane.
Nå ut på 45 min padling til Lillestrøm. Vi jobbet bra her også, men nå var det lettere å se hvor gode de andre lagene var. Tieto Enator fosset av gårde og det gjorde også 7 andre lag. Men dette var rene idyllen. Sol, konkurranse og en fin elv.
Så fikk Ole P hvile og vi andre ut på rulleskøyter til toppen av Gjelleråsen. Nydelig stigning opp, men en fryktelig tung etappe for meg av en eller annen grunn. Etterpå fikk jeg hvile. Etappen var heldigvis kort og vi tapte to plasser.
Nå ut på lang sykkeltur med pendelhopp og rappel. En etappe som koster krefter, men det var det verdt for vi tok igjen flere lag. Pendelhoppet var rockenroll i alle fall for Ole P med sin høydeangst. Men tøffingen ga gass her også. Nå var det blitt fryktelig varm og vi var vel alle dehydrert. Drømmen om ett vann å dyppe seg i ble sann for Gry, men ingen realitet for oss gutta ennå. Først opp til tre fine utsiktspunket rundt Øyungen. Nydelig topper med utsikt utover marka, Oslo by og fjorden. Snart nærmet vi oss øyhoppingen – for en tilfredsstillelse!! Vi var effektive også ned elevforseringen og tok igjen to lag på veien ned til Skar.
Humøret i laget var superbra og følelsen veldig god, vi begynner å se enden. Nå ut på siste etappe før epilogen. Sykling til Hammeren og løping opp til Store Åklungen.. Øystein var superfrisk ennå og bærte den oppblåsbare kanoen på ryggen. Ole Petter var stille etter å ha jobbet mye med oss andre på sykkel og jeg kjente meg sterk. Vi har spist godt, drukket ca 20 liter Protonic sportdrikke, rundt 8 liter cola og 5 liter vann. 2 pizza spist, rundt 15 gel, 10 Snickers, kanskje 10 barer, boks sjokoladekake, par brød og 6 poser Real.
Vel fremme på Åklungen hadde det begynt å regne og tordenskall hørtes. Deilig!! Ut i båten med meg og Ole P. Gi gass! Men gikk bare rundt og rundt- dette virket umulig. Nå er jeg lei!! Vi fant heldigvis fort ut av det og det ble faktisk veldig bra. Padlet med god frekvens så ikke hvert tak fikk båten ut av kurs, også det å sitte helt i hver sine ende var bra. Nå slo regnet ned som jeg aldri har opplev det før, det tordnet så ufattelig at det smalt i ørene og følelsen av at lynet kunne finne oss når som helst var litt angstfull. Kult å lese etterpå at rutebåtene i fjorden lå værfaste, trær stoppet tog og trikk og at Oslo S ble oversvømt. Heldigvis medvind over Åklungen så uværet ble til hjelp og ikke hinder. Var tryggest å komme raskt over!!
Øystein gikk rundt som han måtte og hjalp oss med kanoen ned til Lille Åklungen. Et lite sjokk møtte oss. Vannstanden hadde sunket myyye i dette regulerte vannet. Det var dyp gjørme, svart og skittent og rundt oss smalt det 5-6 torden og lyn samtidig. Finnes det et helvete ser det nok slik ut. Forsøket på å entre vannet endte i gjørme til hofta og ny taktikk ble å finne stein. Det gikk greit og båten hadde skiftet farge fra gul til brun både utenpå og inni. En teltleir hadde funnet dette som en idyllisk kampplass ved bredden. Min tanke nå er vel at dette nok var Nordmarkas absolutt styggeste sted å campe. Jeg og Ole P padlet veldig bra og siste biten inn til TA gikk fort.
Nå var det 20 min ”eppilog” konkurranse igjen med vannbæring for å fylle en sylinder, 2 poster skøyter og to poster i terrenget. Vi løp lette og fornøyde inn til mål, 4 i bredden. Denne følelsen må oppleves.
Vi har tilbrakt et døgn sammen, pratet mye, opplevd mer natur enn man gjør på en lang ferie i det fri og totalt sett hatt det vanvittig gøy. Resultatet ble 6. plass og helt ok. Alt gikk etter planen og alle var vel i ok form. Vi hadde ingen nedturer og en jevn flyt.
Takk til Lene og Nina for fantastisk god hjelp, arrangører for nydelig innsats og bane, og konkurrenter i alltid godt mulitsporthumør. Eneste nedturen var regnet i målgangen. Vi ble kuppet for small talken etterpå, analysene og andre totalt uviktige ting : – )

Rapporten ligger her: http://www.frikransen.com/multisport

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under konkuranser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s