Ekstremsport og rikdom


Publisert i Friflyt nov 06.Norges største sportsmagasin

Frilyt som folkeopplysning

 At Friflyt er en motivator til det livet jeg lever erfarer jeg hver gang jeg åpner bladet. Drar jeg på reise blir bladet automatisk med. Alltid en og annen notis som ikke er leste eller artikler som tåler å bli lest flere ganger. Men ikke minst å bare se på inspirerende bilder, tenk igjennom det selv neste gang du ser i bladet, vårens utgave var som en Norgesturne i gode bilder. Men årets sommerferie viste også at Friflyt også kan brukes til folkeopplysning!

 At vi har det godt i Norge sammenlignet med andre land vet vel de fleste og det blir veldig tydelig når man drar rett fra hverdagen i Oslo på ferie til et økonomisk fattigere land som Kenya. Jeg fikk ettertrykkelig erfare at dette med ekstremsport og trening er et vestlig fenomen. Vi har både økonomi til det og ikke minst, vi har overskudd til det! Jobber man fra tidlig morgen til sola går ned sier det seg selv. Ble sett ganske rart på flere steder når jeg var ute å løp rundt landsbyene, og en haug med barn løpende etter.

 Etter en lang vårsesong som multisporter skulle det bli godt med ferie. Men det var ikke planlagt tur til syden for å bade eller hjem til gamlekompisa i Verdal for å drikke karsk, men heller en reise for å se, oppleve og utforske flere sider av seg selv. Ferien gikk til Kenya og vi la opp til alt fra høydetrening på Mt. Kenya, sykling i nasjonalparker, svømmetrening på kysten osv. To uker etter ferien sto nemlig Norseman, verdens hardeste triatlon, på sesongplanen…

 Etter en elendig konkurranse i Deep Forrest Adventure på Eidsvol skulle det virkelig bli godt å koble av med noe annet, nå var kroppen sliten og lei. Kenyaturen startet med noen dager i Nairobi før Mount Kenya var målet med sine 5000 hm. Vi brukte 4 rolige dager opp selv om vi egentlig burde hatt en dag til på 4000. Målet var å se soloppgangen fra toppen, men da måtte vi gasse på. Vi fikk lov av guiden å løpe alene opp. Formen var meget god! Opp kom vi og det i strålende solskinn og nysnø på bakken. Fantastisk opplevelse!! Så begynte nedturen og plutselig var vi nede bland giraffene og sebraene igjen og nå skulle vi ut til kysten å svømme.

 På Lamu som er ved kysten av Kenya, møtte vi altså disse gutta. Lamu hadde tidligere mest arabisk befolkning og det er i dag primært muslimer som bor det. Denne øya er ikke påvirket av turisme i stor grad enda og det var utrolig fint å være der å se hvordan man jobber for føden. Her virket alt naturlig og høner, esler, barn og arbeidende voksne var på samme sted. Noen hadde likevel ”luksusjobber” som gutten til høyre på bildet, Sabla. Vi bodde i et privat hus, der altså Sabla var tjener og kelner for oss. Vi ble gode venner og snakket mye om forskjellene mellom oss og landene vi bodde i.

 På Lamu blåser det jevne 12-15 sek vind hele tiden fra det indiske hav. At det er et flott surfested fikk vi prøve på leid utstyr fra det gode 80 – tallet! Lamu i juli må være et kiteparadis! 15 km sandstrand, jevn kuling og ikke et menneske å se på stranden. Svømming ble det også, frem til et ublidt møte med en litt for hissig manet.

 Men så var det dette med folkeopplysning. Det slo meg plutselig at jeg måtte vise Sabla FriFlyt. Han bladde og bladde og jeg hadde det dødsgøy med alle mulige tenkelige spørsmål som er helt innlysende for oss! Hvilken vei kommer han fra? Spørsmål til bilde av  Jon Olson på bigjumpen i Stryn. Eller, hva henger han i? Og ikke minst, hvordan stopper man? Og hva gjør man i en båt i en foss? Eller sykler de i havet? Det kan jo virke slik om bilde fra Narvik og Linken. Mange an spørsmålene ble vanskelig å forklare, der nede har jo de fleste aktivitetern en funksjon, det har vel egentlig ikke det å klatre vegger i Bohuslan. Bladet fikk Sabla og som takk dro Sabla meg på et Afrikansk diskotek der  en ½ liter kostet 6 kroner og ½ brandy det samme! Et diskotek mitt i bushen som kun hadde et rom, en blaclight og der jeg kun så en masse hvite tenner. Vi fikk gode venner og det var nesten rart å komme hjem til Norge og ikke bli hilst på, ikke bli snakket til og alle bare stirrer stift foran seg. Jeg likte virkelig dette landet med sine kontraster- fattig og rikt, -15 eller + 40, nysnø eller sandstrand og viktigst, alle de glade menneskene, tross fattigdom. Jeg ble igjen påminnet at rikdom ikke måles i penger, og at FriFlyt er fantastisk for å vise det landet jeg er så stolt av og alt det unyttige jeg gjør, men som likevel gjør mitt liv så utrolig fascinerende

Hvordan gikk det på Norseman? Sjekk  www.frikransen.com/multisport

 Tommy Aslaksen

 www.friflyt.no

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Tanker om meg og deg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s